Statistikken viser at mannlige ikke-vestlige innvandrere (1. generasjon og 2. generasjon) hadde en overhyppighet for brudd på straffeloven på 53 prosent sammenliknet med menn med dansk bakgrunn. Også blant kvinnelige ikke-vestlige innvandrere var det en klar overhyppighet knyttet til brudd på straffeloven på 49 prosent sammenliknet med kvinner med dansk bakgrunn. Statistikken viser samtidig at ikke-vestlige innvandrere er mest overrepresentert på den mest alvorlige kriminalitetstypen, voldskriminalitet
Tallene ovenfor er basert på en såkalt kriminalitetsindeks som er korrigert for alder og sosioøkonomisk bakgrunn. De ukorrigerte tallene for innvandrernes kriminalitet er høyere enn de korrigerte tallene, siden innvandrerne gjennomgående både er yngre og har lavere sosioøkonomisk bakgrunn enn de med dansk bakgrunn.
Store variasjoner i voldskriminalitet etter landbakgrunn
Statistikken viser at innvandrere med landbakgrunn fra Libanon, Jugoslavia, Iran, Marokko og Somalia, er mest overrepresentert innen voldskriminalitet og annen kriminalitet. Innvandrere fra Libanon (statsløse Palestinere), Jugoslavia, Iran, Marokko og Somalia hadde størst overrepresentasjon innen voldskriminalitet, med en kriminalitetsindeks på mellom 280 og 243. Til sammenlikning var kriminalitetsindeksen for menn med dansk eller polsk bakgrunn 95 og 44. Det betyr at disse innvandrergruppene har en voldskriminell overhyppighet som er mellom 2,5 og 3 ganger større enn de med dansk bakgrunn. Mens innvandrere med polsk bakgrunn blir siktet for voldskriminalitet halvparten så ofte som de med dansk bakgrunn. Statistikken viser samtidig at ikke-vestlige innvandrere med flyktningbakgrunn, har en høyere overhyppighet innen voldskriminalitet enn innvandrere med et annet oppholdsgrunnlag.
Tendens til økende voldskriminalitet over tid
Tallene viser samtidig en bekymringsfull tendens til økning i de ikke-vestlige innvandrernes voldskriminalitet over tid. Tallene fra 2007 viser den høyeste kriminalitetsindeksen som er registrert siden statistikken ble utarbeidet første gang for år 2000. Tendensen til økt overrepresentasjon i kriminalitet over tid er imidlertid størst dersom en ser på alle straffelovbrudd i alt. Mens kriminalitetsindeksen for alle straffelovbrudd for mannlige ikke-vestlige innvandrere i år 2000 tilsvarte omlag 121, viser tallene for år 2007 en økning til 149.
Tendenser til integrering i revers
Statistikken viser også at 2. generasjon ikke-vestlige innvandrere er klart mer kriminelle enn 1. generasjon. Blant de aldersgruppene som hadde høyest kriminalitetshyppighet, 20-29 åringer, var 2. generasjon mer enn dobbelt så kriminelle som 1. generasjon.
DST utgir statistikken om innvandrere og kriminalitet to ganger hvert år, i form av en kort statistikkartikkel og en lengre analyseorientert artikkel. Det er kanskje unødvendig å nevne at Statistisk sentralbyrå (SSB) ikke publiserer tilsvarende statistikk om innvandrere og kriminalitet, ei heller noen tilsvarende analyse. Slik sett et effektiv virkemiddel til at våre politikere og beslutningstagere ikke gis nødvendig informasjon for målrettede tiltak.