HRS Publikasjoner

To moskeer i Norge – med blikk på kvinners status (2006)

Juni 2006: Denne rapporten har som målsetting å peke på verdier, først og fremst knyttet til kjønnsroller, som kommuniseres av muslimske menigheter gjennom den litteraturen som formidles av menighetene, og verdigrunnlaget til deres tilsluttede religionpolitiske organisasjon og politiske parti i Pakistan. HRS-notat…

Juni 2006:

Denne rapporten har som målsetting å peke på verdier, først og fremst knyttet til kjønnsroller, som kommuniseres av muslimske menigheter gjennom den litteraturen som formidles av menighetene, og verdigrunnlaget til deres tilsluttede religionpolitiske organisasjon og politiske parti i Pakistan.

To moskeer i Norge - med blikk på kvinners status

HRS-notat publisert i juni 2006

Utgangspunktet for rapporten er at Human Rights Service (HRS) kom i kontakt med en forsker fra Pakistan, som kun hadde vært i Norge kort tid. Forskeren reagerte på at den offentlige debatten i Norge er lite preget av de verdier som vedkommende mener blir forfektet av pakistanske muslimske menigheter, da spesielt verdier i et kvinneperspektiv, og den mangelen på bevissthet om hvilke direkte både det er mellom menigheter her og islamistiske grupper i Pakistan.

Norge har hatt innvandring fra Pakistan i snart 40 år, og per i dag utgjør de den største innvandringsgruppen i Norge med i underkant av 30.000 mennesker. Likevel er det lite offentlig kjenneskap til indre forhold i de pakistanske trossamfunnene om holdninger knyttet til kvinner og kvinners rolle.

Om prosjektlederen

Forskeren som har vært prosjektleder hadde i utgangspunktet ingen planer om å være anonym, men har senere kommet til at bekjentgjørelse av egen identitet vil kunne gi negative konsekvenser sikkerhetsmessig og for mulighet for videre forskning på temaet. Vi har derfor valgt å publisere denne rapporten anonymt. Til dette vil vi bemerke at rapporten er finansiert av institusjonen Fritt Ord, som kjenner identiteten til de medvirkende.

Prosjektlederen er selv født og oppvokst i et muslimsk land. Prosjektlederen er universitetsutdannet, og har, foruten å ha undervist ved ulike skoler i opprinnelseslandet, arbeidet med tilrettelegging av jenters/kvinners utdanning i rurale strøk i opprinnelseslandet, samt vært aktiv menneskerettighetsaktivist der. Prosjektlederen har særlig vært opptatt av religionspolitiske organisasjoner i sitt menneskerettighetsarbeid, det vil si organisasjoner med et ortodoks kvinnesyn og generelt en bokstavtro tolkning av koranen.

Prosjektlederen ble meget overrasket over at religionpolitiske grupper har etablert seg i Norge, da først og fremst representert ved de statsstøttede menighetene Islamic Cultural Center (ICC) og Idara Minhaj-ul-Quran (IMQ), begge lokalisert med hovedbase i Oslo, men også med filialer i andre byer. Hun ønsket å få konkret innsikt i hvilket kjønnsperspektiv som formidles i disse menighetene, samt deres holdninger til demokrati i blant annet lys av jihad, det vil si hellig krig. Begge menighetene ble besøkt flere ganger av forskjellige representanter fra HRS.

Hvorfor denne rapporten?

Innvandrings- og integreringspolitikk er gjort spesielt politisk betent, og det synes svært vanskelig å ha en åpen og fordomsfri debatt om dette feltet i Norge. I tillegg belemres ofte debatten ved aktørenes, ikke minst medias, ofte lite objektive formidling og/eller mangel på kunnskap. Men likevel er det kanskje det religiøse aspektet som skaper det største hinderet for debatten, da nettopp religion, særlig knyttet til islam, i liten grad kan debatteres (i et integreringsperspektiv) uten at det synes å skape avstand og beskyldninger om fiendtlighet heller enn forståelse og kritisk refleksjon. Vår oppfatning er at dette kan bidra til at vi utvikler parallelle samfunn i Norge, samfunn bestående av ulike grupperinger med liten samhandling, som igjen tilsier at storsamfunnet ikke vet hva som foregår innad i de ulike samfunnene. Dette kan gi ytterligere grobunn for distanse og uoverensstemmelse mellom ulike grupper i Norges befolkning. Utviklingen av parallelle samfunn er også uheldig i et menneskerettslig perspektiv, da det vil skape ulike rettigheter og plikter basert på for eksempel religiøs bakgrunn.

Ved dette prosjektet ønsket vi å åpne noen lukkede dører, som kan gi oss innsikt og ny viten om et miljø som offentligheten per i dag vet lite om.

Rapporten kan lastes ned her (pdf): To_moskeer_kvinnesyn_062006